“Siste brev hjem”

“Siste brev hjem”

En vis mann sa en gang at man skulle legge igjen nostalgien i døra, men jeg har på følelsen at selv om fru Johnsen sikkert ikke vil inrømme det, så er hun nok en dame som forlater Skogveien 10 med en liten klump I halsen. Det har tatt mange år å si farvel til endeleiligheten I Skogveien 10, som hun har hatt som sitt hjem i 42 år. Men nå er tiden inne til å ta neste skritt. En ny leilighet på ett plan frister, og kontrakten er snart i havn

Minnene er mange for undertegnede., Skogveien 10 er sikkert klar for en ny famile til å starte et nytt kapittel I den nå 42 ar gamle, sentralt beliggende, endeleiligheten i rekkehuset som har hatt et godt og livlig liv. Jeg tror nok ikke noe kan komme opp mot de minnene som er foreviget gjennom fødselen og ungdommen av husets liv I bade vegger og tak.

Jeg har aldri hørt hvordan flyttelasset til Familien Johnsen, engang bestående av et ungt par pluss tre barn på 2, 5 of 7 år, ble forflyttet fra leiligheten på Tonsenhagen til Nesodden.

Det var vel ikke en full semi trailer. Tok de båten eller kjørte de rundt med en lastebil?

Vet ikke, men det var nok et stort steg for en ung familien Johnsen, å reise ut fra drabantbyen byen i Oslo til daglig båt tur og landlige omgivelser på Nesodden var modig gjort.

Jeg husker naboen og Farsan bygde mur, satt opp gjerde, sprengte ut fjellet, lagde heller og satte opp port.

De satte sitt eget preg på leilighetene I Skogveien 10, og dette kan aldri forandres, I hvertfall ikke minnene.

Skogveien 10 har, som alle andre barn og ungdommer, forandret seg gjennom årene. Ettersom familien ble forandret fra fem til seks i slutten av seksti årene, har man sett mange forandringer, inkludert det lille “kottet” bli omgjort til soverom, med seng over trappa.

Søskenkjærligheten tok sitt toll etterhvert og eldste datteren fikk “Kjellerstue” og eget rom med egen inngang. Per og Pappa bygde selvsagt stua selv.

Jeg husker storesøster’s mange poker kvelder der nede med T-Rex (Bang-a-Bong) og Jethro Tull (Aqualong) hamrende opp I stua fra derunder, “Musikk gjengen” hadde det kjempefint med egen røyke trapp.

Farsan spilte selvsagt alt fra Louis til Ella og Shirley Bassey. Det er nok Jazz I veggene til å vare I 42 år til. Som eneste gutten I huset hadde jeg selvsagt eget rom med kjempestilig hjemmelaget opphøyet seng med skrive pult under.

Tror nok jeg også  husker jenterommet hadde rød, hvit og blå stripete malt vegg i fin moderne vifteform, badet forandret seg fra å ha badekar og hvitt klosett og vask, til fliset bad med farvet utstyr og nytt dusj kabinett. Størrelsen ble aldri forandret, men et stort speil på den ene veggen gjorde jobben. Det spilte deg nok et puss, større enn knøttlite ble det jo aldri og man måtte allikevel ut for å forandre mening.

I 70 åra ble det bygd på ekstra 30 kvadrat (også sammen med naboen), og plutselig hadde vi danseplass, med veranda og utsikt over fjorden.. Hagen hadde av og til grønt gress, og oftere  fine syren busker.

Vi fikk jo alltid se ungdomskorpset komme marsjere ned Skogveien tidlig hver Syttende Mai. Flagg ble heist på flaggstang laget på Akers Mek., sent med Nesoddbåten til Flaskebekk, for så å bli båret opp til Skogveien 10. Senere på Syttende Mai kom hele barnetoget med både Nesoddtangen og Berger & Nesoddtangen Skolekorps marsjerende. Ikke alltid samspilt, men alltid i full fart. Alle barna kikket nok til hagen, der stolte forelder og besteforeldre klappet og vinket ivrig. Vi husker og har sett bildene fra stilige menn I dress, hvit skjorte, slips og solbriller. Frekke fruer med moteriktige skjørt, av og til med nyinnkjøpt parykk til og med.

17 Mai var det alltid hagefest hos Johnsens i Skogveien 10. Senere ble de samme fedre og mødre, nå bestefedre og bestemødre I retro bekledning, avbildet på same sted, stadig vinkende til barnetoget.
Juleaften var også som oftest feiret I Skogveien 10, og alt fra hockey køller, deodorant og til og med en stor rød bil ble levert av Julenissen. Nissen kom I alle varianter, bade gjennom døra og gjennom loftsluka I andre etasje. Tidlig var det ofte en gave til gutten i huset fra Sten og Strøm stående på trappa. Naboen Pettersen var kjempe gem.

Tidene forandret seg. Skilsmisser og livs forandringer drev par og familier fra hverandre, og barn ble til voksne. Men Skogveien 10 har produsert alt fra narkomane til mange -millionærer. Fra lærere, sekretærer, malere og Disc Jockeyer, til dørvakter, selgere, og politikere.

Jeg håper alle sammen har de samme gode minner i nummer 10 som jeg har. Nostalgien kan fort ta overhånd, mens kanskje ikke alle kan se den samme sjarmen som meg?

Å høre Pedersen i nummer 8 hoste a harke om morran gjennom det åpne bade vinduet på badet hans var kanskje ikke like sjarmerende. Å høre morra til Per og Pål kjefte på alle I gata hver gang noe urettferdig hente med tvillingene ute i gata gir nok alle et lite smil om munnen.

Vi hadde det gøy når det ble arrangert ski-løp I Skogveien , og med kakao og pølser etterpå vil nok dette alltid huskes som gode minner. Vi bygde Ola biler og raste ned Flaskebekk veien om sommeren, og hadde sklibrett race I samme svingene om vinteren. Nesten ingen hadde biler så det var ingen angst med tanke på trafikk I Skogveien. Vi sloss, krangla og kjefta, men alt i alt var det en del av livet. Vi dro ut fra leiligheten om morran, og så lenge vi var hjemme til middag klokka fem var det ingen bekymring. Kanskje visste foreldrene hva vi gjorde, men kanskje ikke alt?
Før søstrene Johnsen forlot Skogveien, dro de lillebror opp trappa etter håret, erta hverandre og krangla dagen lang, men som oftest med et litt smil og med virkelig  søskenkjærlighet. Mellomste søster dro bort fra Nesodden og Skogveien 10 da hun var 16. Hun kom aldri hjem og bodde i Skogveien igjen. Eldste søster slutta På KG, begynte på Havnelageret og fikk egen hybel. Undertegnede flytta og kom hjem igjen flere ganger av forskjellige grunner. Mamma og Pappa bodde ofte I utlandet, men Skogveien 10 var alltid “hjemme”.

For meg, nå boende i utlandet vil Skogveien 10  også alltid være “Hjemme”, selv etter å ha bodd hjemmefra I 22 år. Det kan ikke benektes.
Leiligheten ble kjøpt for 16000 kroner, 3 tusen mer enn naboens (det var jo ende leilighet). Taksten 42 år etter på 2,2 millioner gir en fin gevinst på. 2.184.000 kroner, så fru Johnsen, du som er den siste skanse av en forgåt tid; ta gevinsten, ta alle de gode minnene, og legg igjen nostalgien I Skogveien 10.

Vi vil alltid ha gode minner som når alle gangene vår hekk ble besøkt og ødelagt av mang en liten slå-ball spiller, som etter å ha slått ballen inn i haven, hoppet over gjerdet etter ballen før moder’n fikk sagt noe.

De gode minnene er som sagt mange. Sitte på trappa med «Kake’s» arm rundt meg er nær toppen. Er vel glad skjebnen min ble litt annerledes en hans. Men ‘Kake»  presterte å skremme vettet av lillesøster og mellomsøster når de kom sent hjem trippene rundt svingen om kveldene før han ble borte.

Andre minner er da hele gjengen I Skogveien spilte alt fra ” På stikka” , “Paradis”, «Bette”, “Fotball”, “Kyss Klapp og Klem”, ” Cowboy og Indianere”, “Krig” og “Vippe pinne” til den uendelige “Død¨ball” og “Slåball”. Vi hadde klubb under trappa til nabogutta. Vi bygde borger I skauen, hadde krig mot Skogen 1, Lappa Sykler uttafor huset, spilte fotballkamp mot Lineaveien og gikk på skøyter med kalosjer til banen. Før Vanntåmet ble kunst galleri, var det samlested for smågutters hemmelige klubber og senere oppholds sted til “Fylliker” og “Vallegjengen”. Vi gikk i badebuksene til “Søndre Flaskebekk” og tok syklene til Oksval for a dykke etter flasker til a finansiere dykkeklubben vår. Hele høsten oppholdte vi oss i sommerhagene på Flaskebekk for å gå på  «slang» Vi bygde tre-hytter i skauen rett bak det røde huset, og fedrene bygde fotball bane med tømmer-mål i skauen. Siden jeg ikke fikk lov til å ha luftgever, bytta jeg noe annet mot et brukt ett, og oppbevarte det i skauen.  Slik fikk jeg også skyte ekorn og kråker.

Vi gikk på ski turer til Tomåsan med pølser og termos om vinteren rett ut fra stua. Og om sommeren gikk vi til samme Tomåsan både for bare a gå på tur eller for å plukke sopp med farmor. Alt med utgangspunkt fra Skogveien 10.

Skogveien 10 var et samlested for hele familien. Onkel Odvar, Tante Bubben, Eigil, Kjell, Jan, Mormor, Morfar, Farmor, Farfar, Tante Bente og Tante Aslaug pluss alle andre som kunne komme, feiret alt fra Bryllup, Dåp, og Konfirmasjon, til Sølvbryllup, Gullbryllup og Begravelse. Det ble diskutert alt mellom himmel og jord nar man møttes, og bestefedre forlot til og med diskusjonen I sinne etter a ha konstatert at deres datter måtte være kommunist, hun gikk da med NEI-pin på kraven! Det var kaffe kos nesten hver dag. Mormor leste i kaffe koppene, mens alle var interessert i hva fremtiden skulle bringe. Hverdagen  derimot bringte en farfars våte sko labbene inn i stua med bikkja på slep. Men en kopp kaffe og småkaker var alltid på bordet.

Akergjengen som kom av og tid, ble utrolig nok servert alt for mye drikke, festlig var det jo, nar de kom på besøk. Søstrene Johnsen hadde tenåringsparty med konsekvenser, når foreldrene kom hjem tidligere enn antatt. Sverd kamp med gelenderet kuttet opp er vanskelig a gjemme. Nachspiel etter «Per’s» har det vært mer enn en gang, foreldrene var jo på andre siden av kloden.

Det var fest hos naboen hver 17. mai, etter at alt barne styret var over.  Nyseter ble til og med forfulgt av et rasende fyrverkeri  på Nyttårsaften en gang.

Hvis du en eller annen gang vil nyte en stund, enten alene eller sammen med familien , så kan du jo alltids ta en tur a gå I Syttende Mai togets fotspor. Kanskje en nyinnflyttet famile fra Tonsenhagen stående med en cocktail I gamlehagen din, ser deg og vinker. Hurra for Syttende Mai, Hurra for de gode minnene, Hurra for alt fra Trappa, Gangen, Kjøkkenet, Stua, Kjellerstua, Kottet, alle tre soverommene, Gangen, Badet og til Loftet som ble plyndra av nabo gutta..

Vi husker ditt søkende ansikt tittende igjennom et lite badevindu nar vi kom sent hjem om kvelden.
Hurra for deg Skogveien 10. Du vil alltid huske Fru Johnsen og hennes familie!

Lykke til med de nye beboerne dine,

Skogveien 10! Jeg håper de kan ha det like fint hos deg som vi har hatt det.

Kanskje skal de bygge ut på siden og forandre utseende ditt?

Kanskje skal de også forandre deg med mange lag av mailing, og utallige farver tapeter fra rødt til burgunder eller gult.

Jeg tror neppe et balltre vil slå en tennisball inn i siden på deg, men kanskje en snøball vil banke inn i ny og ne? Jeg tror nok neppe at småunger vil feste en tråd og “happe” dine vinduer igjen. Den tid er over. Du vil nok ikke se noe skirenn ute I gata ved din side igjen, men du vil nok sikkert lukte grilling fra din bakside. Kanskje du vil få et plasma TV hengende på din inside? Kansje koblet til med et trådløs nettverk og Playstation eller X-Box.?

Det er sikkert ikke siste gang du lukter firkanta fisk eller fårikål, men dampa fåreribbe og bacalao lukt blir det sikkert langt i mellom. Du har hart alt fra Sunnmøringer til Engelske, Danske, Italienske, Amerikanske, Bergenske og Japanske dialekter. Tror nok ikke du vil hare alle de samme språkene noen gang igjen. Kanskje gjennom plasma TV’n?

Jeg føler Nostalgien og minnene gjennom hele kroppen. Tid til a stoppe. Jeg har jo allerede forlatt deg Skogveien 10, for godt for over 22 år siden. Kanskje jeg titter bortom når jeg er tilbake en gang? Antagelig vil jeg se deg bare fra utsiden. Vink tilbake og smil, hvis du ser meg. Jeg er blitt litt eldre, akkurat slik som deg selv. Håper du ikke har forandret deg for mye!

Nyt livet I din fine NYE leilighet mamma. Etter all denne tiden er tiden inne for en forandring, og for hva DU vil ha.

Det er en vel fortjent gave til deg selv. Nyt alle minnene, og takk for at du gjorde Skogveien 10 til “Hjemme” for meg.

Jeg gleder meg til å se din nye leilighet.

Hasse

Comments (3)

  • Mie

    |

    Hei Hasse,
    Veldig fint skrevet. Jeg leste med smil om munnen:)

    Reply

  • Heikki

    |

    Herlig skrevet 🙂

    Reply

  • Henning

    |

    Fantastisk Hasse, jeg sitter og griner. Tusen takk……

    Reply

Leave a comment

Location

  • USA
    Raleigh, North Carolina

Contact

Follow Me

Built with HTML5 and CSS3
Copyright © 2012 The Guru